lørdag 26. november 2011

Ramme alvor...



Jeg prøver meg litt frem med rammer på tegningene mine for tiden. Det er akkurat som om de føler seg mer tatt på alvor med en gang jeg setter rammer på dem. De får en liten touch of soul av det på en måte, som om de tar bolig innenfor sine fire, små trepinner og store glassvindu.

Klem A.

Årets julegaver...



har jeg lyst til at skal se sånn her fine ut! Som små kunstverk, nesten for fine til å pakke opp.

Det beste med jul, det er egentlig å glede seg til den!
Klem A.

Bilder er lånt fra tumblr


mandag 21. november 2011

Ting som gjør meg glad...

er å få vindusplass på koselig café, fordi verdens søteste jente pakker sammen og går - og etterlater seg et enkelt dorullark som hun (?) har skrevet musikktips på. Det gjorde dagen min, og nå har jeg laget en spilleliste i Spotify som heter Dorullista. Jeg hører på den nå og blir minnet på at selv om verden er ganske rar, så er den virkelig ikke dum.

Klem A.

PS: Klikk dere inn på Dorullista her!


søndag 20. november 2011

Ting som gjør meg glad...

1. Å ramle innom Andvord i sentrum etter jobb, for å sikle på og studere utvalget. Denne gangen stod jeg innerst i lokalet og frydet meg over disse lekkerbiskene. De enkle papiromslagene med feit type ga meg kribling i magen - ikke spør hvorfor, det bare er sånn!
2. Disse åtte fikk bli med hjem i en papirpose, sammen med to lerret som jeg gledet meg til å gå løs på. Har aldri tegnet med og på den slags materialer før, så visste ikke helt hvordan sluttproduktet skulle bli.

3. Men det gikk jo på et vis! Mormor fikk dette i bursdagsgave, og selv om hun lo litt av svaret på hvem det var (svar: det er deg det, mormor!), så godtok hun det til slutt. Det hjalp at mormors venninner kom bort og sa at jeg hadde malt sjelen hennes.

Det hjelper å tenke på noen eller noe man er glad i, når man skaper ting!
Håper alle har en fin søndag der ute,
klem A.

mandag 7. november 2011

Kitchi kitchi...

I fjor bestemte jeg at det skulle bli hvit jul uavhengig av snømengde, og da kom dette juletreet i hus. Jeg digger det og gleder meg veldig til å ta det frem igjen i år. Det er det første treet som jeg kan pynte akkurat som jeg selv ønsker, og da trenger jeg ikke å spare på kitchi kruttet:)

Gleder meg til å jakte på juletrepynt fremover - er det for tidlig eller? Min julestemning er allerede på god vei...er jeg alene om det?

Klem A.

lørdag 22. oktober 2011

Mine New York favoritter...


1. Stikk innom Madewell tidlig på turen, når du fortsatt har cash...
2. Spis himmelsk waffel på Cafe Gitane i Nolita, og smugtitt på de grønne, fine kjolene servitrisene har på seg.
3. Dra på Strand og finn en bok som bare må leses der og da. Eller en gutt som man bare ta bilde av der og da.
4. Se gledesspreder i East Village som matcher kjolen med en klase ballonger.
5. Kjøp billig treningstøy fra Nike Town og innbill deg et sekund at å trene er like gøy og enkelt som å shoppe.
6. Bli kvitt mårratrynet med en utsøkt kopp mocha fra Ground Support i SoHo.
7. Go bananas i papirgodteributikken Greenwich Letterpress. Her hamstrer jeg alltid en god bunke med forskjellige kort som jeg skal glede noen med tilbake i Norge.
8. Prøv en hatt og la kjæresten din ta bilde slik at både armene dine og butikknavnet over disken blir litt uheldig amputert.

;)
Klem A.

tirsdag 18. oktober 2011

Lov og rett i New York...





Da vi var i New York fant jeg ut noe ganske snodig. Det var lov til å ta bilder av ekte Picasso og annen fantastisk kunst, men absolutt IKKE greit å ta bilder av deilig fargerike rader i art supply butikken.

"It is NOT allowed to take photos in this shop, if that's what you are doing!"

Så nyt disse ulovlige bildene av sprekkferdige akryltuber og snertne, småfeite klubber med oljepastell...

Klem A.

torsdag 22. september 2011

Skyer ut av hodet...

I morgen reiser vi til New York. Å dra til New York gir meg skyer i hodet - litt sånn sus og dus følelse som gjør at jeg glemmer hvilken dag det er, hva en dollar er i kroner og i det hele tatt. Utamæsjælåpplevelse.

Vi høres når jeg er back in business om en uke.

Klem A.

mandag 19. september 2011

Skospiller...

Når det kommer til sko, så velger jeg helst komfort. Jeg liker å gå, og jeg liker å gå fort. Dessuten liker jeg å holde balansen og beholde begge lilletærne mine gjennom hele dagen (det kommer jeg tilbake til).

Men til slutt blir man litt lei av å kle seg som sporty spice, fordi skoene alltid er et par med Nikes. Det er dager man ikke føler for å fronte den hyperenergiske klesstilen som et par sjokkrosa streetsko legger opp til, men har mer lyst til å gå sakte bortover gata i en trench og mørke solbriller. Jeg fant skoene som skulle hjelpe meg med min indre femme fatale, slik at Nike heller kunne glede seg til å gå på treningsstudio for en gangs skyld.

Valget falt altså på noen grove og nokså høye heler (pour moi!), som jeg innbilte meg ikke var så aller verst å gå i - tross alt. Jeg valgte å ta dem på da jeg skulle møte min alltid stylish venninne Dina, som en slags "se mamma, jeg har vokst opp" overraskelse. Det endte som det måtte med at jeg innen arbeidsdagens slutt allerede hadde vrikka foten tre ganger (aldri alvorlig for ankelen, men stoltheten var det ikke så mye mer igjen av). Da jeg møtte Dina kjente jeg en brennende følelse på begge lilletærne mine, som minnet om følelsen jeg fikk da jeg brukte tåspissko back in da days. Daten med Dina ble like mye sitting som gåing, og jeg vurderte en stund å kaste inn håndkle og heller tusle rundt i strømpebuksa. Da jeg endelig kom hjem satt 20 % av lilletærne mine igjen inni den samme strømpebuksa. Jeg satt mest mulig i sokkelesten i to uker etterpå. True story.

Jeg er relativt god som sporty spice, men jeg har langt å gå som skospiller. Hva er trikset?!

Klem A.

søndag 11. september 2011

Sixpence Robin Hood...

Liker alt med dette antrekket fra Free People.
That´s all!

Klem A.

The crew...





Helgen er gått med på å bli bedre kjent med gjengen. Det dukker stadig flere opp, helt uanmeldt, men det er helt greit. Fra toppen er det "Swan", en primaballerina med glimt i øyet - "Ruby", som bare vet at hun ikke vet - "Pensées", som er en grubler - "Foxy", som er en luring - og "Skeptisk" som alltid bare er sånn halvveis med på moroa.

I går gikk jeg Oslo rundt for å skaffe en egnet, stiv konvolutt til å sende en av tegningene mine. Men uten hell! Hvis noen vet hvor man finner, si gjerne i fra.

Klem A.

fredag 9. september 2011

lørdag 27. august 2011

Teori i praksis...


er å påpeke til den veldig hyggelige baristaen at hun hadde kjempefin himmelblå neglelakk i dag. Teori i praksis er også å svare: "åja, eh, den ser jo ikke så bra ut nå da, den flasser jo så lett av og sånn, så, men..." for vi har jo skikkelig problemer med å ta i mot et kompliment. Og hva sier man tilbake da, liksom? Jeg kjenner jo igjen problematikken, både med flassende neglelakk og det litt klamme og samtidig veldig deilige med å få et kompliment fra noen - spesielt noen man ikke kjenner. "Vel, ja, de gjør jo ofte det da..." sa jeg mens jeg skulle taste koden til bankkortet, og inne i meg tenkte jeg "F&$%! Hvorfor sa jeg DEEET da?! Jeg ser jo ikke at neglelakken er flasset av engang! Jeg synes jo at hun hadde kjempefine negler!" Det er som om vi får eksem når vi mottar et uventet kompliment, og vi forsøker å klø det vekk ved å snakke det i mot. Den som har gitt komplimentet blir forvirra over reaksjonen, og kan lure på om det de sa var helt dumt eller feil.

Jeg betalte og da sa hun "Ha en fin dag da!" og jeg svarte "Tusen takk, du og!"

Jeg tror vi synes at det er enklere å ønske noen en fin dag, enn å fortelle noen at de faktisk er med på å gjøre dagen deres fin. Når vi sier "Ha en fin dag!" så er det et daglig samarbeid i å gi og få. Så neste gang du får et kompliment, som utvilsomt er en av grunnene til at dagen din føles bedre, så si "tusen takk!" slik at den andre parten kan kvittere ut et "bare hyggelig!"

Heller lett rødming, enn negativ tankeeksem.

Klem A.

mandag 22. august 2011

Nei, nå gidder jeg ikke mer!



Tenkte jeg, og tok tak i tusj og papir. For jeg har hatt en lang periode hvor jeg har tenkt at det må være perfekt, ellers kan jeg bare drite i det. Hvorfor synge når andre synger bedre? Hvorfor tegne når du aldri har gått tegning, form og farge? Nå tenker jeg at det er slutt på å konstruere egne opptakskrav som holder meg utenfor meg selv. Det handler ikke om å tegne et perfekt ansikt, det handler om å finne sin unike strek. Og det handler jo ikke om å synge som Adele, det handler om å finne sin egen stemme.

Jeg har oppdaget at jeg er eksepsjonelt flink til å tegne stygge damer. Disse damene tegnet jeg etter to vakre damer, og gjennom min tusj ble de fullstendig annerledes. Det er morsomt i seg selv, å se hvor langt unna jeg klarer å komme utgangspunktet! Helt motsatt av perfekt. Det,mine venner, kaller jeg en personlig seier!

Klem A.

søndag 21. august 2011

Babyteppe...


jeg har heklet et teppe til venninnen min, som får en liten jente i september. Jeg håper det vil holde henne varm denne høsten og vinteren.

Høsten og vinteren.
Det er heldigvis noe som heter sensommer innimellom der også!

Klem A.

...


det virker litt rart å skulle skrive at man er tibake igjen, bare fordi man har vært inaktiv på en blogg som denne. Jeg har jo skrevet det tidligere, og vært glad for å kunne proklamere min tilbakekomst, som om jeg kom tilbake fra en ferie eller fikk tilbake datamaskinen min fra pc-doktoren.

Jeg føler likevel at jeg ER tilbake igjen, for det er ikke mange andre arenaer enn her jeg får utfoldet meg så bredt som på bloggen. Her kan vi kommunisere i ord, bilder og musikk. Vi kan ta til oss stemninger, dele tanker og inspirasjoner som vi ofte føler oss bedre av. De av dere jeg følger får meg til å føle meg bedre, jeg oppsøker dere slik jeg oppsøker en venn med godt humør, jeg vandrer i mellom dere slik jeg utforsker radene på et bibliotek og jeg lar meg fylle opp av en takknemlighet for at vi deler en slags felles forståelse om tingenes tilstand: at det er greit å la seg begeistre av de små tingene, som en gammel skål funnet på loppis, eller at katten din ligner på en kringle når han sover. At trangen til å uttrykke seg kreativt ikke er barnslig, men livsviktig, for energien din setter gjerne spor etter seg i form av et fotografi, en tekst, et hekleteppe eller et parti med ferske boller. Men hvorfor skulle noen ha behov for å fortelle om sånt, spør noen. Og hvem har vel interesse av å lese om den slags trivialiteter, spør andre.

Vel, jeg har behov og interesse for begge deler fordi jeg liker å dele og ta del. Det er ikke alltid like enkelt eller naturlig å utbryte "WOW så fin stue du har!" når man vandrer nedover gata og et vindu står åpent så man kan se inn. Jeg skulle gjerne ønske at det var sånn! Og de gangene jeg går over dørstokken på den lokale caféen min, skulle jeg så innmari ønske at jeg sa høyt "Jeg ELSKER dere, for dere lager de beste pain au chocolats og den aller beste mocca'n!" men jeg tør ikke, så jeg sier det heller til Andreas når jeg kommer hjem. Men jeg øver meg litt på dere. Jeg legger igjen min applaus og mine godord og håper at dere tar dem til dere.

Jeg er altså tilbake, men jeg føler meg annerledes. Det er vi sikkert flere om, etter alt som skjedde oss og landet vårt i sommer.

I den forbindelse deler jeg med dere en sang jeg skrev 22.juli. Selv om det er skummelt å legge den ut, føles det verre å la være. Det er kanskje akkurat det jeg føler er annerledes nå enn før: vissheten om at livet er her og nå og at det eneste du bør være redd for er å tape det.

Så vinn det!

Klem A.

tirsdag 24. mai 2011

Det tar på...

å fylle 30 år!

I april ble jeg hele tretti år, og jeg bestemte meg for å feire meg selv så mange ganger som mulig, og over ganske lang tid. Så når det har vært stille her på bloggen, har det i alle fall ikke vært rolig her i gården. Her er noen bilder fra festivitasen!
Til jentebursdag ble det servert velkomstdrink med funky fruktspyd - som jeg ble inspirert av min svigerinne Hanne til å lage. Mine bestod av marshmellows, jordbær, druer, blåbær og bamsemums. Det føltes litt feil å spidde de stakkars bamsemumsene de tre første gangene, men så gikk det egentlig overraskende greit:)
Da mormor kom til storbyen for å bli med på bursdag, var det naturlig å dekke på med vakker duk som Andreas nettopp hadde arvet etter sin mormor, som dessverre gikk bort i begynnelsen av mai. Vi tenkte at hun på en måte var der rundt bordet med oss, og hun høstet mange komplimenter for sitt flotte håndarbeid. Desserten, som min mormor døpte "Himmelsk lappskaus", ble servert i krystallbollen som også var arvegods. Alt smaker bedre med takknemlighet.


Jeg fikk også feiret meg i skikkelig barneselskapstil, fordi Andreas sin ene nevø er født på bursdagen min. Da bakte jeg kanelboller i muffinsformer og det gjorde meg utrolig blid:) Hvorfor blir jeg så himla glad av muffinsformer? Det ble også en sjokoladekake med daimstrø og stjernestrøsselet jeg kjøpte på Etsy (som jeg også blir barnslig glad av).

Nå tar jeg en bitteliten pause fra slikkepotten, og samler ny iver til Leila starter med sine FERSKE episoder på TV4 i sommer. Jeg trodde jeg skulle besvime da jeg leste at hun spiller inn nytt matprogram i Frankrike. Da skal jeg love dere at det blir diska opp noen franske fristelser her i kåken også.

Klem A.

søndag 3. april 2011

Fra det ene...

til det andre!
Når jeg kjøper eller får blomster blir jeg alltid veldig glad, og hver gang jeg ser på dem fylles jeg opp av gode følelser som bare blomster kan bringe frem. Men, ofte fører den godfølelsen fra det ene til det andre, for var ikke den ferskenfargede rosen like nydelig som den blondegardinen jeg så på en av episodene til Sophie Dahls matprogram?
Åjoda, det var den! Skulle man ikke veldig gjerne hatt en slik blondegardin? Spesielt slik som den Sophie Dahl har mellom sitt kjøkken og sin fine, lille hageflekk i London. Men, hageflekk, sa du? Å, skulle man ikke egentlig ha bodd på landet da? Med sengetøyet flagrende på et tørkestativ, en katt på trappa og røde tresko på bena?
Røde tresko på beina, sa du? Det hørtes forfriskende ut! Men hadde det ikke vært fint med en hvit kjole til?

Jo, det hadde jo forsåvidt vært det. Men nå har jeg helt mistet tråden! Hva var det jeg gledet meg over, igjen?
Jo! Det var de blomstene!
Sterke saker, disse blomstene. Man blir jo reint høy av dem.
Klem A.