Jeg prøver meg litt frem med rammer på tegningene mine for tiden. Det er akkurat som om de føler seg mer tatt på alvor med en gang jeg setter rammer på dem. De får en liten touch of soul av det på en måte, som om de tar bolig innenfor sine fire, små trepinner og store glassvindu.
har jeg lyst til at skal se sånn her fine ut! Som små kunstverk, nesten for fine til å pakke opp.
er å få vindusplass på koselig café, fordi verdens søteste jente pakker sammen og går - og etterlater seg et enkelt dorullark som hun (?) har skrevet musikktips på. Det gjorde dagen min, og nå har jeg laget en spilleliste i Spotify som heter Dorullista. Jeg hører på den nå og blir minnet på at selv om verden er ganske rar, så er den virkelig ikke dum.
1. Å ramle innom Andvord i sentrum etter jobb, for å sikle på og studere utvalget. Denne gangen stod jeg innerst i lokalet og frydet meg over disse lekkerbiskene. De enkle papiromslagene med feit type ga meg kribling i magen - ikke spør hvorfor, det bare er sånn!
2. Disse åtte fikk bli med hjem i en papirpose, sammen med to lerret som jeg gledet meg til å gå løs på. Har aldri tegnet med og på den slags materialer før, så visste ikke helt hvordan sluttproduktet skulle bli.
3. Men det gikk jo på et vis! Mormor fikk dette i bursdagsgave, og selv om hun lo litt av svaret på hvem det var (svar: det er deg det, mormor!), så godtok hun det til slutt. Det hjalp at mormors venninner kom bort og sa at jeg hadde malt sjelen hennes. 
I fjor bestemte jeg at det skulle bli hvit jul uavhengig av snømengde, og da kom dette juletreet i hus. Jeg digger det og gleder meg veldig til å ta det frem igjen i år. Det er det første treet som jeg kan pynte akkurat som jeg selv ønsker, og da trenger jeg ikke å spare på kitchi kruttet:)