Tenkte jeg, og tok tak i tusj og papir. For jeg har hatt en lang periode hvor jeg har tenkt at det må være perfekt, ellers kan jeg bare drite i det. Hvorfor synge når andre synger bedre? Hvorfor tegne når du aldri har gått tegning, form og farge? Nå tenker jeg at det er slutt på å konstruere egne opptakskrav som holder meg utenfor meg selv. Det handler ikke om å tegne et perfekt ansikt, det handler om å finne sin unike strek. Og det handler jo ikke om å synge som Adele, det handler om å finne sin egen stemme.
Jeg har oppdaget at jeg er eksepsjonelt flink til å tegne stygge damer. Disse damene tegnet jeg etter to vakre damer, og gjennom min tusj ble de fullstendig annerledes. Det er morsomt i seg selv, å se hvor langt unna jeg klarer å komme utgangspunktet! Helt motsatt av perfekt. Det,mine venner, kaller jeg en personlig seier!
Klem A.
2 kommentarer:
Men altså, det var vakre stygge damer! Liker streken din GODT! så godt at jeg håper du legger noen ut for salg?! Og stemmen din... hørte på hele sangen, men glemte å kommentere etterpå hvor fin den var. Sånn skjør, klar og bare nydelig. Selvfølgelig burde jeg ha skrevet det før, fordi du var tøff og la ut sangen, men det ble bare glemt. Deilig å være kreativ, ikke sant?!
Tusen takk for pepp! Og jepp, digg å være kreativ, spesielt med litt mindre sperrer;)
Legg inn en kommentar