Da jeg fant disse bildene fra Style Me Pretty ble jeg så glad! Ikke fordi jeg planlegger et bryllup, men fordi bildene ga meg inspirasjon til min favorittdag. Hverdagen. Jeg vil ha på meg en nydelig blondekjole som denne, uten at jeg trenger å gifte meg av den grunn. Og kjøpe en vakker blomsterbukett på en vanlig ukedag som gjør meg yr og glad (eller enda bedre, sende den til noen som ikke forventer det). Jeg drømmer om mange selskaper med dekket bord og det lille ekstra. Jeg har nemlig redefinert ordet bryllup på en slik måte at en som meg kanskje kan gjøre seg forstått uten å bli oppfattet som uromantisk eller rar.
Når Andreas synger mens han smører brødskivene sine på kjøkkenet. Da er det bryllup. Når vi danser fiskedansen vår på tull. Da er det bryllup. Når Andreas gir meg skryt for noe jeg har laget eller gjort. Da er det bryllup. Og når jeg ser det rufsete hodet hans på puta om morgenen...bryllup. Fra dette perspektivet er alle vi kjenner med på bryllupet vårt hver gang vi finner på noe sammen. Det fortjener en skål!
Klem A.
PS: jeg er ikke anti-bryllup bare fordi jeg ikke vil ha et bryllup selv. :)
1 kommentar:
Du er innmari søt søta!
Legg inn en kommentar